Redaksjonen av Nyhetsbrevet har utfordret Geir Olav Slåen til å skrive litt om erfaringene som hastig innkalt fotograf for “Ut på tur til Dovrefjell”, som ble sendt i “Ut i naturen” tirsdag 11. september. Geir Olav responderte selvsagt med et minneverdig epos, med gode råd til fotografer som vil ut og ri:
– Er du god til å ri, Geir Olav?
– Jeg mangler en fotograf som kan filme fra hesteryggen på en ukes ridetur i folldalsfjella og området rundt. Vi starter om fem dager. Det er nød i redaksjonen, begge fotografene er syke, sier produsent Bjørg Langeland fra naturredaksjonen i Bergen.
– Vi skal lage et program på 59 minutter, blir du med?
Når lysten er større en forstanden blir svaret selvsagt JA. Jeg kaster om på noen planer for det aktuelle tidsrommet. Med et vrinsk sitter jeg 18 juni på ryggen til Frøya, dedikert som a-fotograf med ansvar for foto og reporterfunksjon. Hanne C. Aas skal få sin 10 år gamle sønn Mons til å bli naturelsker og cowboy på hesteryggen. James Ewan, vår dyktige b-fotograf og nylig opptatte medlem i Norsk naturfilmforening, skulle ta alt av beautyshots og timelaps. Han har bred erfaring fra foto hos BBC og fra dressurridning i England (!). Her blir nok folldølen lucky looser.
Med erfaring fra en sta fjording av en gardshest i guttedagene, og fire rideturer de senere årene, starter jeg med Canon XF 305 i den ene handa, taumene til Frøya i den andre. Et følge på fem programdeltakere og tolv andre ryttere av begge kjønn, alle med bred erfaring fra hesteryggen, starter turen fra Kvistli gard. Kvistli Islandshester hadde planlagt ukesturen vel og lenge.
James, supercowboyen! Alltid et hestehode eller ”femsju” foran oss andre for å sikre flotte naturbilder. Hektiske dager på hesteryggen, med en Sony XDCam HD i kløvkofferten. Fint med kløvhest, ikke akkurat noe lommeformat på kamera og stativ.
Hva med Mons da, hovedpersonen selv som skulle lære å ri i løpet av uka. Mons kunne like gjerne fått plass hos et eller annet sirkus den første dagen. Da var han ridende bak fram, sidelengs og stående på hesteryggen. Falt av, grein litt for tapt ære, kom seg på hesteryggen og rei igjen.
Der røyk faktisk litt av fremdriften og konflikten i historien. Nå hadde Hanne, James og jeg en ekstra utfordring. Mens hestefølget rir i fint driv innover mot de gamle gruvene vest i Folldal, og Snøhetta blir stadig mindre i det fjerne. Når bakenden og understellet utgjør den reneste bjelleklang fra den urutinerte folldølen, går tankene til glidecamen hjemme i studio på Dalholen. Glem det! Nok med en Canon rundt halsen og en aldrende kropp med krampaktige cowboybein rundt Frøya.
Godt en er for dum til å være redd. Det har reddet meg før, håper det samme nå. Håndholdt kamera har jeg brukt mye, så det var ingen ny utfordrning. Testridning i form av løpetur over gardsplassen med høye vrinsk og freske fraspark konkluderte med at det er kun den utvendige LCD søkeren som kan fungere for cowboyfotografen. Greit at søkeren hadde eget ”scop”. Det var til stor nytte for å sikre bedre eksponeringer. Ellers helt greit, inntil jeg første dagen mistet lydutgangen til headset på kameraet. Når nøden er størst, er hjelpen nærmest. Jeg hadde da visuelle audiometer i søkeren. Under de første dagene spurte alltid Hanne, – høres lyden bra ut Geir Olav? Svaret var alltid,
– den ”SER” lugum ut, ja….
Liten brikkekapasitet på Canon medførte at vi hver kveld måtte kopiere innhold over på eksterne disker ved hjelp av medbrakt MacBook. Ved lasting til harddisker fikk jeg også muligheten til å sjekke lyd på opptakene, noe vi ikke annonserte for Hanne. Litt ekstra spenning skal jo en programleder ha også …..
Mange av dere vil sikkert hevde at det er galskap å ikke ta med flere brikker. Joda, at de koster flesk er en ting, en annen er at da får vi kopiert over på to eksterne harddisker og spredt risikoen for bading av brikker. Den som har sett programmet (og det har vel alle….?) så at vi vasset i vann og at flomstore elver ble forsert med delvis svømmende hester. Kjekt med vannsikker backup. Alt var plassert i salvesker eller kløvkofferter.
Faktisk ble det også noen kilometer baklengs på hesteryggen i løpet av uka. En dag med 11 timer på hesteryggen som fotograf. Trøtt, sliten, tenke bilder, bilder, bilder.
Men så!
Mons skal forsere ei stor elv. Friskusen fra Oppsal i Oslo drar til med den oppvisningen. Resultat blir at han gjør et rundkast utenfor hesten og lander i buskene ved elva. Etter kommer Mathias (11) som selvfølgelig lander slik at Mons får seg en skikkelig kavring av hesten til Mathias. Dramatikk, og til alt hell fotografen er i posisjon. Fikk du det med, spør Hanne, før hun går og sjekker sønnen.
Ved pleie av Mons sitt ”rufsete sideflesk” med plaster og bandasje, går diskusjonen høylydt. – Dette klippet bruker dere ikke, befaler sønnen. – Jo, sier mor, men du kan gjøre et stunt til hvor du får det til. Som sagt så gjort. Slik reddes æren i naturverdenen. I programmet ser vi begge situasjonene.
Teknisk sett er det en dårligere løsning å bruke håndholdt kamera med mindre bildesensor, men til gjengjeld er det eneste løsning som fungerer på hesteryggen. Skulderkamera, bare glem det. Glem det, glem det! Gyrokule, hvor i h… skal den festes, og hvor skal operatøren sitte?
Flere av dere har sikkert ridd mer enn meg med kamera på hesteryggen, men det er viktig å tenke og handle som en steadycam. Tenk hvilken gangart du rir i. Islandshester har 5 – 7 gangarter (gangart betyr ikke at hesten bare går rolig). Det gir samme antall utfordringer for fotografen, kan jeg trøste dere med. Jeg følte meg meget bekvem på ryggen til Frøya, og det er en forutsetning for å lykkes.
Så var det dette med stativ da. Fanken, det låg jo i kløvkofferten hele turen. Ubrukt og godt filleristet. Alle mine opptak ble gjort håndholdt. Det gir inntrykk av at opptakene faktisk utføres fra hesteryggen, samt effekten av alt fra jordskjelv til spørsmål om jeg brukte steadycam på noen av bildene. Helsikes moro og spennende å ri fort i opptakssituasjon, det kan jeg underskrive.
Når jeg rakker litt ned på brikkestørrelse på håndholdt, kompenseres Canon XF 305 med en vanvittig bra autofokus med ansiktsgjenkjenning. Denne var gull verdt. Nesten uten unntak ble opptakene gjort med autofokus. Ikke en eneste feilfokusering. Nesten. Etter å ha vært innehaver av den nye Sony HXR-NX30 i noen uker, er jeg sikker på at det er det ideelle kameraet for filming fra hesteryggen. Kameraet har en Exmor R CMOS sensor, og en optisk steady shot som er helt rå.
James brukte Sony XDCam og min Canon EOS 5D Mark II, alt på stativ. Til 5D brukte også James en nyinnkjøpt slide. DSLR fungerer ikke fra hesteryggen. DSLR er stor sett bare brukbar til rolige shots. Alt annet gir ei jæ….. risting. Det ble også benyttet hexakopter til luftfoto. Her gjorde vi prøvefilming dagen før vi startet turen. Snille og trygge hester taklet fint å ha en propellsverm over hodet. Kuuuule helikopterbilder til en rimelig pris.
GoPro HD Hero 2 ble benyttet til undervannfoto (drikkende og gående hest). Her har vi mye å gå på i slike produksjoner. De lange dagsmarsjene hemmet oss dessverre i å få tid til mange spesialopptak. Av samtlige opptak fra hesteryggen er det kun ett bilde som er tatt med regi i etterkant av hendelsen. Vi filmet slik det skjedde der og da. Derfor er resultatet naturlig og ærlig, om ikke alltid like kvalitetssikret. Dette var vi bevisst på under hele turen, og gjennomførte det konsekvent.
Mitt råd til dere som vil filme fra hesteryggen? Gjør som i ungdommen! Skaff dere ei god hoppe, ha kontroll over kroppen og hendene, smooth fremtreden, og vær sikker på at utstyret er i orden! God ridetur til alle!
Etter sending::
424 000 personer fulgte programmet tirsdag 11.9.2012 kl.19.45, i hard konkurranse med en ”grendacupkamp” på Ullevål. Tilbakemeldingene fra redaksjonen sin evaluering er gode.
Fotografene falt ikke av hestene de dagene opptakene ble gjort. Nettdiskusjonen i etterkant gikk blant annet ut på om det var ridetur på Dovrefjell, i Folldalsfjella, Rondane eller, eller
Lenker til programmet:
http://ut.no/artikkel/1.8307951
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/865283/
For folldølen går videre prosjekter på produksjon av program om villrein i Norge (Specto Norway), dokumentar om moskus på Dovrefjell (NRK1), og pågående langtidsprosjekt for dokumentasjon (stills og video) av tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til nasjonalpark (Forsvarsbygg).
Hilsen fra Geir Olav
som hadde en lærerik og uforglemmelig tur i hjemtraktene.