Ny debatt om reirfotografering

Trane ved Hornborgasjøen

Illustasjonsfoto: Arnt Mollan

Betydningen av fotografering og filming ved fuglereir og på hekkeplasser.

Av Tor Bollingmo, medlem (tidl. leder) i Norsk Naturfilmforening.

 

Filmen “Tranemyr” på NRK1 Ut i naturen den 17.11.2015, har ført til debatt. Produsenten filmet et tranepar i fem sesonger og hekkingen mislyktes i tre av dem. To av de feilslåtte hekkingene tok den erfarne naturfilmeren på seg skylden for. Han ga også uttrykk for betydelig selvransakelse rundt egen iver og uforsiktighet i arbeidet. Noen av reaksjonene på filmen har vært positive. Flere, inkludert meg selv, har berømmet fotografen for åpenhet og nærmest overdreven ærlighet i fremstillingen. Andre, og da spesielt en representant for Norske Naturfotografer, har reagert sterkt på at filmarbeidet gikk ut over fuglenes hekkeresultat. Men hvor kritikkverdig er det egentlig å filme og fotografere ved reir og hekkeplasser? Hvilken rolle skal de mer profesjonelle filmerne og fotografene ta?

 

Lover og regler

I motsetning til hva mange tror, finnes det ikke noe forbud mot reirfotografering i lovverket. Det finnes heller ikke noe lovbestemt forbud mot å forstyrre egg og unger i hekketiden. Formuleringene har en mer formanende tone. Etter at Naturvernloven ble opphevet, finnes aktuelle formuleringer i Viltloven og i Lov om forvaltning av naturens mangfold. Viltloven, som i første rekke regulerer høsting fra naturen, har kun én aktuell formulering, der det slås fast at “alt vilt i utgangspunktet er fredet, med mindre jakt eller fangst er spesifikt tillatt ved lov. Dette gjelder også egg, reir og bo”.

 

Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) har aktuelle formuleringer i tre ulike paragrafer:

 

  • 6.(generell aktsomhetsplikt)

Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.

 

  • 15.(forvaltningsprinsipp)

Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås. … Bestemmelsene … er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.

 

  • 22.(ferdselsregulering i utmark)

For å hindre skade eller ulempe for planter eller dyr kan Kongen gi forskrift om gjennomføring av større arrangementer i utmark og for naturstudier, fotografering mv. og for ferdselsformer som i særlig grad kan være skadelig.

 

Fotografering tillatt så lenge man tar hensyn

At Kongen kan gi forskrift (med hensyn til fotografering) innebærer i praksis at slike forskrifter utarbeides i tilfeller der det spesifikt ønskes forbud mot oppsetting av kamuflasjer i naturreservater.

 

Oppsummert vil dette si at det er tillatt å ferdes og arbeide i naturen, så lenge man gjør det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet, samt tar hensyn til at det kan gjelde særskilte regler i områder med vernebestemmelser.

 

I tillegg til det lov- og forskriftsmessige kan det også gjelde interne regler, som for eksempel vedtektene i Norsk Naturfilmforening. I foreningens formålsparagraf heter det at foreningens medlemmer skal “forplikte seg til at produksjon av naturfilm skjer i pakt med lovverket, og at opptak skjer på etisk forsvarlig måte og følger gode dyrevernhensyn og ikke medfører utilbørlig forstyrrelser av dyr eller slitasje på vegetasjon og omgivelser”. Videre heter det at “Foreningen skal arbeide for at det framstår ekthet og ærlighet i norsk naturfilm”. Det vil si at Norsk Naturfilmforening i tillegg til å kreve at medlemmene følger lover og forskrifter, også krever at de viser frem naturen på en ekte og ærlig måte.

 

Med hensyn til det siste, kan vi trygt slå fast at produsenten av “Tranemyr” har overoppfylt foreningens formålsparagraf. Han kunne uten problemer ha fremstilt livet på tranemyra og sin egen rolle på en helt annen måte, og kommet fra det uten kritikk. Traneparet lyktes tross alt med hekkingen i to av de fem årene. Ingen ville ha reagert på en film med lykkelig hekkende traner, med egg og unger i god behold, fordi det vises bøttevis av filmer på TV der det er filmet egg og fugleunger. Kritikerne hevet sin røst først etter at produsenten selv eksplisitt og kanskje overdrevent ærlig tok på seg ansvaret for tranenes dårlige hekkeresultat. Hans åpenhet formidlet dessuten en oppriktig beklagelse for egen atferd og en lærdom som andre kan ha nytte av.

 

Naturens iboende ødselhet

Alle som har arbeidet med dokumentasjon i naturen og formidling om fuglers og dyrs forplantning, vet hvor iboende ødsel naturen er. Jeg spurte landets kanskje fremste rypeforsker om hvor mange rypeegg som skal til for å produsere en forplantningsdyktig rype. Svaret var, “-ojj, det er mange”. Tapet av egg, kyllinger og ungfugl hos ryper er enormt.

 

Lirypa legger 10 egg i snitt og 7,5 av avkommet kan bli spist på egg- eller ungfuglstadiet uten at bestanden går ned. Det vil si at det i gjennomsnitt kreves 2,5 vellykket kylling pr. rypepar for å opprettholde en konstant bestand. Dødeligheten hos ryper er 50 prosent det første året. Rypene har et kort liv, spesielt på grunn av jakttrykket. Men 3 av 4 par kan altså likevel gjennomføre mislykket hekking uten at bestanden går ned. Det er en helt annen historie at bestandene av fjellrype og lirype har gått tilbake med hhv. 50 og 55 prosent i årene 2007 til 2014, noe som blant annet skyldes dårligere vær i klekketiden de siste årene. I tillegg kommer sterkt overdreven jakt på en raskt synkende bestand.

 

Hvis en fotograf skal påføre en rypebestand like stor skade som en jeger som skyter kun én fugl, må fotografen altså ta knekken på et ganske anseelig antall egg og unger. Lignende tankevekkende resonnement kan brukes på veldig mange andre fuglearter.

 

Men traner har en annen strategi der ungedødelighet gjør seg gjeldende på en annen måte. Traner lever lenge, blir senere kjønnsmodne og har blant annet dårligere hekkeresultat som unge og uerfarne hekkefugler. Noen unge tranepar har dessuten begynt å hekke så nær menneskelig aktivitet at de får dårligere resultat av den grunn. Traner legger to egg pr. år, ruger i 4 uker og har generelt høy ungedødelighet. Hvis vi regner med at et tranepar hekker i 20 år, legger de altså 40 egg. For at bestanden skal holde seg konstant, trenger de bare å erstatte seg selv i løpet av livet. Altså to fullt forplantningsdyktige fugler som resultat av 40 egg. Bestanden av traner har økt betydelig de siste tiårene, blant annet som følge av kunstig foring på rasteplassene vinter og vår. Vi har indikasjoner på at blant annet vadefugler har dårligere hekkeresultat fordi de altetende tranene tar alt de finner av andre fuglers egg og unger.

 

Plikt til å formidle

Høy naturlig dødelighet og stor bestandsmessig toleranse for tap av avkom i naturen, er selvsagt ikke noe argument for at naturfotografer skal senke sin aktsomhet. Men litt sunn fornuft skader ikke med hensyn til vurderingen av den effekten en profesjonell naturfotograf kan ha på de dyrene han jobber med. Selv en uvøren naturfilmer vil være en ubetydelig faktor når det gjelder dødelighet i naturen.

 

Profesjonelle naturfilmere som leverer til riksdekkende media har en viktig formidlerrolle. Som Norsk Naturfilmforening presiserer i sin formålsparagraf, skal naturfilmeren også formidle sannheten. Ingen steder er sannheten mer brutal enn i naturen. Og i våre dager er menneskelig påvirkning en betydelig og sann faktor. Fugler og dyr dør i enorme mengder som følge av jakt, forsøpling, forgiftning, katter og hunder, biltrafikk og tog, badegjester på strendene, ødeleggelse av leveområder, forverret klima og mye, mye annet. Det er naturfilmernes oppgave å dokumentere både idyll og problemer. Deretter er det redaksjonene som velger ut det materlaiet de vil vise. Til syvende og sist er det redaksjonene som er ansvarlige for det som fremkommer på TV-skjermen, uten at dette fritar fotografen for normale etiske kjøreregler underveis. En krigsreporter gjør opptak av de forferdeligste ting, mens redaksjonen avgjør hva som skal vises på skjermen.

 

Hekking og yngling er den kanskje viktigste aktiviteten hos fugler og dyr i løpet av et år i naturen. Selvsagt skal dette være en sentral del av det filmmaterialet vi leverer som formidlere av kunnskap om naturen.

 

Se opp for dobbeltmoral

Sannheten om et bilde kan ofte være vanskelig å avsløre. Sjekk for eksempel de siste bøkene om ugler, store falker og ørner etter hvor mange av de idylliske portrettene og fluktbildene som egentlig viser sinte og engstelige fugler ved reiret eller håndholdte ungfugler. Eller sjekk de store naturseriene på TV for opptak som er gjort ved reir eller hi. Slike opptak representerer gjerne den aller beste dokumentasjonen vi har om en fugle- eller dyreart. Etter min mening er dette svært lite kritikkverdig og vi må være på vakt mot at slik kritikk også kan bunne i ren misunnelse, eller være et uttrykk for dobbeltmoral.

 

Reirfotografering ønskelig og uunngåelig

Det er altså min mening at profesjonell dokumentasjon av fugle- og dyrearters reproduksjon, inkludert egglegging, ruging og ungenes oppvekst, ikke bare er ønskelig men at det kan gjøres i større omfang enn i dag og med større grad av åpenhet. Da kunne kanskje flere stillsfotografer også “komme ut av skapet”.

 

En ny og ærligere debatt om dette temaet kunne muligens resultere i bedre retningslinjer for reirfotografering. Kanskje trenger vi “manualer” som tydelig forklarer hvilke situasjoner som er de farligste for fuglene. Hvis noen for eksempel ønsker å fotografere eller filme ved en hekkeplass for hubro, noe som sterkt bør frarådes for uerfarne, bør det finnes veiledere som forteller hvordan slik fotografering best kan gjennomføres. Jeg er klar over at mange vil oppfatte dette som meget diskutabelt. Men realiteten er at de tetteste hekkeområdene for hubro allerede har hatt en eksplosiv økning i besøkende naturfotografer. Da er det bedre å ta debatten med dette som utgangspunkt enn å late som om hubroen “plutselig bare satt der”.

 

Jeg mener at to-tre års mislykket hekking på tranemyra tross alt må settes inn i en fornuftig kontekst og at slike arbeidsuhell er noe vi alle må leve med. Hvem har vel ikke bidratt til å ødelegge en hekking? Vi som produserer for riksdekkende TV må noen ganger også ta til oss og leve med krass kritikk. Det gjør oss til enda bedre filmprodusenter i fremtiden.

Posted on in Medlemsstoff