Helt NATURLIG
En fin høstdag satt Arnt Mollan og jeg i solskinnet utenfor veggen på småbruket mitt i Hof. Det var like før lansering av barnebøkene ”Frøya” og ”Drømmelandet”.
Hva med en TV-serie etter samme lest – familieliv, natur, dyr og friluftsliv?
”Helt naturlig” mente Arnt at serien kunne hete.
Fem år seinere ble TV-serien en realitet, 4 x 39 min. på NRK 1.
En god ide
Når Lars Monsens vandring over Canada rullet over TV-skjermen, så jeg hvor inspirerte ungene mine ble. Omtrent samtidig var jeg selv med på å lage et program fra Svalbard og opplevde noe av det samme. TV-ruta har sterk påvirkning, ingen tvil om det.
Men hvorfor ikke produsere noe helt lokalt – inspirere til uteliv de fleste kan være med på, uten at det krever foreldre med mye penger, fritatt for utstyrshysteri?
Fortellingene måtte være jordnære og ekte, tett på alt hva livet gir av gleder og sorger.
Kort sagt – å leve mest mulig opp til tittelen ”Helt naturlig”.
Det kreves også en formidlingstrang. For min del er jeg spesielt opptatt av å formidle de gode følelsene det gir å høste av naturen, på en bærekraftig måte.
Filmopptakene
At elghunden på gården skulle ha valper ble en naturlig start på filmingen.
En av flere røde tråder ble å følge den valpen vi beholdt selv, Embla, gjennom et helt år.
Ungene skulle i minst mulig grad føle at ”filming er på gang”. Ikke en eneste ting de sier er bedt om eller arrangert. Det krever i hopetall av timer med pekefingeren på opptaksknappen. I snitt ble det gjort en time opptak hver dag i et helt år. For dere som kjenner filming fra innsiden – det gav et minst like høyt timetall med etterarbeid.
Før en i det hele tatt kunne tenke på redigering.
Teknikken
Teknisk innsikt er overhodet ikke min greie, men her fikk jeg god hjelp i starten. Arnt Mollan kom med tips om Panasonic GH1, etter hvert også både 2 og 3. For meg var kameraet helt optimalt – greit å bruke, lav vekt og liten av størrelse. Lagt i en liten vanntett bag på brystet var det alltid lett å ta til. Glitrende og briljante opptak av landskap er kameraet lite egnet til, men litt av et verktøy når opptakene måtte skje kjapt og uten ei dreiebok å måtte forholde seg til. Her gjaldt det å fange øyeblikket.
Redigering
Per Foss gikk av med pensjon fra NRK til akkurat rette tid. Han kunne sammen med meg ta tak i redigeringen. I første omgang en pilot og en foreløpig 1. episode. Når kontrakten med NRK var på plass, gikk det mange måneder med redigering av hele serien.
Torgeir Beck Lande og Arne Nævra tok oppgaven med arkivbilder som manglet, og siste finpuss i redigering. Morten Harangen, med passende vestfolddialekt, tok seg av kommentarene. En stor takk til karene som var med å dra det hele i land!
Respons
Tanken på å lage en TV-serie om egen familie er skremmende, og det har vært tøft å stå løpet ut. Særlig har jeg vært opptatt av at alle ungene som er med skulle føle det greit.
I de siste ukene har det vært bare moro for alle. Kjendistilværelsen er vi likeglad med, men det føles sterkt når folk virkelig har latt seg berøre. Mange forteller at der har lært mye av programmene. Facebook har kokt over av flere tusen likes og meldinger.
Med seertall på 400.000 – 500.000 i hver episode, på ei dårlig TV-tid av året, er NRK også fornøyd.
Bokutgave
Nylig har vi lansert en bokutgave av TV-serien. 256 sider med tekst og over 650 bilder fra ”Helt naturlig”. Det artige er at filmklippene er gode nok til stillbilder i ei bok, i såpass små format.
To episoder til
Vi har filmet til to episoder til, og håper på NRKs velvilje til å produsere dem.
I tillegg må vi ha startkapital for å sette i gang. Det jobber vi så hardt vi kan med nå i ukene framover.
Utfordringene
Den store malurten i begeret er økonomien. I prosjektregnskapet er det røde tall til å grine av. Det nytter ikke bare med idealisme og pågangsmot når det blir så vanskelig. Vi har brukt utallige dager og uker for å skaffe midler. Utenom en fantastisk giverglede i hjembygda, har vi ikke nådd fram av betydning noe annet sted.
Møtet med Viken Filmsenter er det verste av alt. Filmkonsulenten møtte oss med klar beskjed: – ”Vi gir ikke midler til klassisk naturfilm, det må være fiksjon eller kunstnerisk”.
Skjevfordelingen av de få midlene som er trenger en oppfølging.
Hvor ender norsk naturfilm på TV?
Det ser sørgelig ut etter mitt skjønn.
NRK er så absolutt en seriøs partner, men de har begrensede midler.
Når det også er krav om serier, stenges i praksis mange seriøse og gode filmskapere ute.
Den økonomiske risikoen blir for stor.
Jan Grønseth
